Fluefiske under isen er en fascinerende og ofte undervurdert teknikk som åpner helt nye muligheter for vinterfiskeren. Selv når isen ligger tykk og temperaturen er langt under frysepunktet, er fisken der – og den er gjerne sulten. Med riktig utstyr og teknikk kan du oppnå resultater som er like gode som sommerfisket, og kanskje enda mer spennende.
Til dette fisket trenger du et standard isbor, som typisk er ca 125mm. Skal du ha det riktig komfortabelt er et isfisketelt også noe som kan anbefales. Det gjør opplevelsen varmere og lunere, samtidig som det muliggjør overnatting på isen.
Det som gjør isfluefisket så effektivt er at det kombinerer det beste fra to verdener: presisjon og bevegelse. I motsetning til tradisjonelt isfiske hvor du ofte venter passivt, gir fluefisket deg muligheten til å presentere agnet på en aktiv og kontrollert måte. Fisken under isen er mindre aktiv enn om sommeren, men når den først blir oppmerksom på bevegelsen fra fluene dine, reagerer den ofte umiddelbart og kraftig.
En viktig forutsetning for suksess er å forstå at isfiske med isfluer, eller opphengsfluer om du vil, krever andre fluer enn det du bruker til vanlig fluefiske. Disse spesialdesignede isfluene har egenskaper som gjør de perfekt tilpasset vertikalt fiske under isen og de spesielle utfordringene isfiske byr på. De kan være konstruert for å sveve fritt i vannet, eller de kan være fortynget slik som Vania sine jig fluer for å synke kontrollert. Noen har jig-kroker som peker oppover, andre har nymfekroker som peker nedover – alt avhengig av hvilken rolle de skal spille under isen og hva slags insekter du skal imitere.
Historisk sett var det vanlig å bruke gamle våtfluer som opphengere, men disse var ikke hovedlokkemiddelet – de var bare der for å øke sjansene. I dag har vi utviklet spesialiserte isflueteknikker som gjør fluen selv til det viktigste agnet. Dette krever fluer som er spesielt designet for denne oppgaven, og det er her kunnskapen om de ulike fluetypene blir avgjørende.
Når du skal velge mellom isfiskestang og stikke, anbefales det å bruke en myk og smidig pilkestang på omkring 60 centimeter. En stang gir deg bedre kontroll og gjør det lettere å håndtere større fisk når den først er på kroken. Stangen bør være utstyrt med en nappvarsler som ikke er for myk – ørreten tar fluene hardt, så en stivere varsler vil gi deg bedre tilbakemeldinger og sikrer at du ikke mister nappene. Snellen kan være en fluesnelle eller en liten haspelsnelle, avhengig av hvor stor fisk du forventer å møte.
Oppsettet ditt er nøkkelen til å få mer fisk. Den består typisk av tre komponenter: en opphenger øverst, en BH-flue (Bead Head-flue) i midten, og et søkke nederst. Opphengeren er en lett flue som skal sveve i vannet og fungerer som lokkemiddel. Den bindes gjerne med myke materialer for å gi maksimal bevegelse i vannet. BH-fluen er fortynget og kan både fiske selvstendig og "trekke" med seg opphengeren. Søkket nederst holder hele fortommen på riktig dybde og skal ideelt ligge på bunnen uten selv å ha noen lokkeffekt.
Lengden på fortommen bør være omkring en meter, men dette kan tilpasses dybden du fisker på. På grunnere vann kan du forkorte den betydelig. Søkket kan være en enkel blykule eller et blysøkke med svirvel som du kan klippe til ønsket vekt – en praktisk løsning som lar deg justere raskt når forholdene endrer seg. Hvis du klipper et blysøkke på midten, får du faktisk to søkker av ett, noe som kan være økonomisk smart.
Det finnes også muligheter for å bruke en mormyskastikke på mindre dyp, hvor du kobler på fortommen via en løkke akkurat som på en fluestang. Dette gir deg fleksibilitet og lar deg tilpasse oppsettet til de spesifikke forholdene du møter.
Teknikken selv er relativt enkel, men krever presisjon og tålmodighet. Start med å senke fortommen til bunnen og dunke søkket noen ganger for å vekke oppmerksomheten hos fisken i området. Deretter slakker du snøret så mye at søkket ligger stille på bunnen, mens du forsiktig strammer opp og slakker på snøret i små, kontrollerte bevegelser. Pilkefluene vil bevege seg opp og ned naturlig på grunn av sin konstruksjon, og dette er nøyaktig det som skal til for å lokke fisken.
Det er viktig å ikke stramme opp mer enn at snøret strammer seg – søkket skal ideelt ikke løfte seg fra bunnen. Fluene derimot vil bevege seg opp og ned kontinuerlig, og det er denne bevegelsen som gjør fisken interessert. Når fisken napper, vil du se det umiddelbart på nappvarsleren. Hugget kan komme brått og voldsomt, så vær forberedt på å gi tilslag raskt.
En smart taktikk er å starte med et kraftig lokkemiddel – som en lysblink eller en pimpel – for å få oppmerksomheten på stedet. Når fisken blir aktiv og interessert, bytter du over til isfluene dine. Dette kombinerer det beste fra begge metodene og øker sjansene dine betydelig. Hvis du bruker lysblink, kan du la denne henge i eget snøre i et pilkehullet ved siden av hovedhullet ditt. Mange bruker også lyskrok til dette fisket.
Når du har større fisk på kroken, er det lurt å være klar med kleppen når fisken skal opp gjennom hullet i isen. En stor ørret eller røye kan være overraskende kraftig når den først begynner å kjempe, og du vil trenge god kontroll for å få den opp trygt.
Isfluefisket gir deg ikke bare muligheten til å fange fisk når andre sier det er umulig – det gir deg også en helt ny dimensjon av spenning og engasjement i vinterfisket. Med litt øvelse og eksperimentering vil du raskt finne de kombinasjoner og teknikker som fungerer best på dine lokale vann. Så neste gang isen ligger tykk, ta med deg fluene og oppdager hva som venter under overflaten.
Utvalg av isfiskestenger til bruk av fiske på ørret, røye, abbor, gjedde. Vi har isfiskestenger og pilker til ulike formål med variert stivhet for å dekke et hvert behov til fiske på vinteren.
